I gårsdagens Ilsengløpet lå jeg som vanlig et stykke bak i starten, men klarte å kapre 2.-plassen til slutt. Det ble en fin start på årets løpssesong!
TUNGE FORHOLD
Jeg trives best med fast underlag, og i går var det mykere og mer gjørmete i Ilsengløpet enn det pleier å være. Dermed fikk jeg ikke helt den gode flyten underveis.
Nedoverbakkene i starten er heller ikke noe som favoriserer meg. Så etter 3 km lå jeg rundt 9.-plass. Det var et samlet felt som strakk seg ut på rekke og rad, som skulle gjøre opp om andreplassen bak den soleklare vinneren Asbjørn Persen (som har løpt maraton på 2:16 og representert Norge i VM).
Etter 4 km gikk løpet ut på en grusvei, noe jeg utnyttet til å komme meg fremover i feltet, som hadde begynt å sprekke opp. Jeg kom meg da opp på 6.-plass.
SATSET PÅ SPURT
Normalt prøver jeg å holde en jevn fart på dette løpet, for å få trent på det. Men de tunge forholdene og dagsformen til beina gjorde at jeg bestemte meg for å gjøre det litt annerledes i år. Hva med å skape litt action på slutten av løpet i stedet?
Denne typen små mosjonsløp er jo det VM’et jeg kan delta i! Så hvorfor ikke skape litt action, tenkte jeg!
Da det var igjen 3 km lå jeg på 5.-plass, i rygg på tre løpere. Disse sakket da farten litt. Men i stedet for å løpe forbi dem, ventet jeg litt i rygg. Og da det var igjen 2 km, kom jeg som en rakett… hvis man kan si det slik?
I hvert fall satte jeg bra fart, og det var bare en av de andre som hadde ork til å prøve å følge. Og til min overraskelse klarte han faktisk å følge veldig bra!
Jeg dro på skikkelig i litt over 1 km, så roet jeg ned i 100 meter i forbindelse med en omløping i lyng og gjørme. Og så økte jeg farten igjen i slak motbakke, og da fikk jeg luke og kunne bare fullføre inn til 2.-plass med god margin ned til forfølgerne.
Så det ble litt sykkeltaktikk på dette løpet, med å ligge i rygg og kjøre et dobbeltrykk. 🙂
GJENTAKELSE AV FJORÅRET
Jeg kom også på andreplass i dette løpet i fjor. Så jeg har tatt plass nummer TO TO ganger i Ilsengløpet. Og jeg er jo kjent som TOER’N også, siden jeg er født med rumpa (TOER’N) først, som nummer TO etter tvillingbroren min. Og navnet mitt Anders (AND-ÆSJ) henviser selvsagt til alt dette! 🙂
Du kan si at det å være nummer to virkelig begynner å bli en del av imagen min! 🙂