Oslos bratteste 2014

Oslos bratteste hadde også i år deltakerrekord, og det var perfekte forhold. Jeg koste meg, og kom meg da opp bakken på et vis!

Oslos bratteste er det arrangementet som jeg bare synes at jeg MÅ være med på. Det er en utrolig folkefest med en actionfylt løype.

Oppvarming

Jeg ankom Tryvannstårnet i god tid. Gikk ned til start – det tok vel litt over en halvtime inkl. å vente litt på Einar og ta på startnummer. Så varmet jeg opp – tok et drag fra starten og nesten helt opp til toppen av helveteskneika. Det føltes ikke så verst, faktisk.

Så var det igjen 15 minutter til start. Trodde jeg. Å faen… er det halv fire jeg starter, og ikke halv tre??!! 🙂

Slik kan det gå når man leser tekstmeldinger litt raskt. Ja, ja. Da ble det to timer med oppvarming, og det gikk 4,5 timer siden forrige måltid, før starten gikk. Kanskje ikke perfekte forberedelser, men det gjorde ikke så mye.

Buraas og co på start

Da jeg så Sindre Buraas med superlette sko sprette rundt før start, Johan Bugge og mange av de andre kjenningene, så skjønte jeg at her kom det til å gå fort. Som speakeren sa før starten i eliteklassa – her blir det sannsynligvis ny løyperekord!

Nøktern taktikk

Jeg hadde meldt meg på i eliteklassa, og håpet jo på at ting skulle bedre seg en del fra de siste måneders astmatendenser og formsvikt. På det siste bakkedraget like før start merket jeg at det ikke var like mye snert i beina lenger. Så jeg tenkte at jeg skulle legge meg bakerst i feltet, siden jeg ikke er spesielt startrask heller for tida.

Som tenkt så gjort. Jeg stilte meg opp blant de bakerste, og lå vel nest bakerst i feltet i lille helveteskneika. Det stoppet helt opp i bunnen av helveteskneika, slik at jeg måtte stoppe og begynne å gå. Men det løste seg opp igjen ganske raskt. Jeg passerte en del løpere oppover Wyller’n. Planen var å begynne å øke farten på toppen av helveteskneika, men der var det lite å hente, gitt!

Jeg fattet ikke at de andre løperne jeg hadde rundt meg ikke løp fra meg, for det flyttet seg ikke noe særlig. Jeg har lang erfaring med at man kan se på løperne rundt hvordan man selv løper. Så jeg syntes det var positivt at ingen løp forbi meg, men at jeg forserte litt fremover i feltet.

Best nedover?

Jeg løp faktisk for første gang i noe løp fra de andre i en nedoverbakke (på Platået). Har lest litt i boka Barefootrunning step by step, hvor en litt mer skånsom teknikk som egner seg godt i nedoverbakker beskrives – og jeg prøvde å praktisere det i store deler av løypa.

Jeg tok med meg det som noe positivt på en ellers tung dag, men visste at her kom det til å holde hardt å løpe på under 20 minutter.

Her er video fra Svingen:

Spurten satt

Jeg slepte meg opp Svingen, og løp videre opp til mål. Publikum våknet til liv, og heiet meg over målstreken. Moro!

Selv om ting ikke fungerte så bra, var dette en morsom opplevelse. Jeg ler like godt hvert år av alle som ligger strødd og vrir seg etter målgang. I år var det forresten en som hadde fått et lite astmaanfall som lå der også. Det kunne jeg jo identifisere meg litt med – og det gikk visst bra med han også.

I’ll be back

Årets sluttid ble 20:43, omtrent to minutter bak persen min. Jeg får gjøre mitt og håpe på det beste til neste år – da håper jeg å perse!! 🙂 Jeg kom på 23.-plass av 231 personer i aldersklassa i år.

Oslos bratteste 2014:

  • Ny løyperekord av Sindre Buraas på 14:21
  • Ny deltakerrekord med 3.588 deltakere
  • Damevinner ble 13-årige Ane Uglem Mobakken på 18:12
  • Oslos bratteste ligger an til å bli Norges største motbakkeløp innen få år

Bilder

Her er noen bilder som Einar tok fra løpet. Han hadde forstuet ankelen, og kunne derfor ikke delta.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *