Nibbedobbelen 2014 – motbakkeduatlon

Her er en rapport fra Nibbedobbelen. Allergi førte til årets dårligste dagsform, men jeg fikk en ellers fin opplevelse. Motivasjonen for å være med til neste år er i hvert fall veldig sterk.

Jeg har i en periode blitt eksponert for muggsopp, og da jeg kom til Geiranger var sommervarmen kommet for alvor. Ikke vet jeg hva som skjedde, men det jeg har av sommerallergier slo ut, med rennende nese osv. Jeg fant raskt ut at kroppen ikke var i noen forfatning for å prestere på konkurransen. Det fungerte ikke på oppvarming, og ikke under konkurransen heller. Faktisk hadde jeg mest å gi helt mot slutten, da jeg egentlig skulle ha vært utmattet.

Denne flotte konkurransen som egentlig skulle gått rett til fjells, gikk “åt skogen” som vi sier her på Hedmarken. Hva kan være mer irriterende enn å ikke få tatt ut det en er god for i årets høydepunkt? 🙂

Nibbedobbelen er for øvrig at man sykler 21 km fra Geiranger ved havnivå og opp til Dalsnibba på ca. 1500 moh, og deretter gjentar bragden til fots.

Den evige konkurransemaskina, Einar, var dog i god form. Han stilte på sin DBS Professionale, og jeg måtte bare se han og resten av de veltrente forsvinne på sykkeletappen. Det er ikke så mye å snakke på for min del. Det ble en øvelse i resignasjon og positiv selvsnakk. Jeg ble godt hjulpet av den spektakulære naturen og det sosiale miljøet på konkurransen. På løpet slo jeg følge med en et stykke, og vi løp ikke fortere enn at det gikk an å slå av en prat.

Da jeg kom opp til Djupvasshytta på 1030 moh på løpet begynte det å bli ubehagelig å løpe i det samme tempoet. Så jeg valgte å gå og spurte om hverandre, og kjørte noen rimelig heftige spurtdrag oppover Nibbevegen. “Who the fuck is that guy?” Jeg gadd bare ikke å løpe i det samme tempoet lenger. Jeg forserte mange plasser, siden jeg gikk i omtrent samme tempo som andre løp, og spurtet mye fortere.

Men… så kom krampe i lysken. Sporty som jeg er, satte jeg inn en spurt helt på slutten, og hentet en løper rett før mållinja. Problemet var bare at krampa tok meg da det var igjen to meter. Så tror du ikke at han kom i mål før meg? Jo da. Jeg på min side snudde meg og prøvde å gå baklengs i mål, men måtte bare kommentere til tilskuerne at det funket visst heller ikke så bra, for krampa i lysken tok meg da også.

Jeg kom da i mål på et vis. Det viktigste er ikke å delta, men å kjøre moonwalk baklengs over målstreka etter å ha tapt en spurtduell.

Lyskekrampa skyldtes altså at jeg ikke er vant til å løpe så lenge i motbakke på jevn asfalt. Så det må jeg prøve å trene mer bevisst på til neste år.

Min totaltid ble 4:00:27 sekunder (1:29:31 på sykkel og 2:30:56 på løp). Einars totaltid ble 3:41:19 (1:23:29 på sykkel og 2:17:50 på løp). Resultatlista som ligger ute på nettet er for øvrig ikke oppdatert, men vi ga beskjed om at tidene våre på løpet var blitt byttet om.

Her er noen bilder (de to bildene fra løpet er tatt av arrangøren).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *