Mount Værskei 2013 – et morsomt motbakkeritt

På søndag var jeg med på Mount Værskei i Gausdal. Rittet går fra Forset opp til Værskei Kafe på 1020 moh. Motbakkerittet er et av ytterst få på landevei på Østlandet.

Det som kjennetegner stigningene i Tour de France, samt i Nibberittet og Trollstigrittet, er at de er middels bratte og jevne. Det morsomme med Mount Værskei er at det er hakket brattere, med en stigningsprosent på opptil 16. Serpentinene på Mount Værskei er mer utfordrende enn i andre ritt, siden de er brattere også på tvers av kjøreretningen. Første del av Mount Værskei er derfor en større utfordring å sykle opp enn det man finner i andre motbakkeritt på landevei.

Det er mye som er kult med Mount Værskei:

  • Egen klasse for de som veier over 90 kg
  • Egen klasse for terrengsykkel
  • Avslappet stemning blant deltakerne
  • Utallige serpentinsvinger
  • Felles oppvarming for de som ønsker det
  • Uttrekkspremier
  • Brus og kake til deltakerne på Værskei Kafe
  • Rittet går i Edvald Boasson Hagen sine hjemtrakter (sjansen for at han stiller er alltids til stede…?)

Frakjørt på oppvarming

På oppvarmingen merket jeg at dagsformen var passe elendig. Einar kjørte fra meg med sin gamle stålholk fra forrige årtusen. Nå hadde ikke det så mye å si at formen ikke var på plass – det viktigste for meg var opplevelsen og hva man kan lære.

Hang på Manengen

Lars Ragnar Manengen, som vel er Norges beste terrengsyklist, stilte også til start. Jeg stilte meg opp fremst i startfeltet. Jeg fant også raskt pedalen med sykkelskoen ved start, noe Einar ikke kan skilte med. Han ble stående igjen i fem sekunder på startstreken. Men Einar klarte lett å kjøre seg opp og frem i feltet ved å komme i dragsuget.

Jeg la meg på bakhjulet til Manengen fra start. Det var ikke det at jeg hadde tenkt å henge på opp bakken, men jeg vet av erfaring at det ikke er noen grunn til å være beskjeden i konkurranser. Kjører andre sakte, så kan man jo henge på.

Manengen satte et passe rolig tempo (for han) inn i bakken. Nå så ikke jeg bakover, men de fleste datt av ganske raskt. Jeg måtte også slippe etter ikke altfor mange minutter, da Manengen fant marsjfarta si. Men jeg kan da skilte med at jeg var den som hang på Manengen lengst!

Mount Værskei 2013

Foto: Miriann Sæther

 

Murstein i brystet

Det føltes som om jeg hadde en murstein i brystet. Pusten funket passe dårlig, og bakken var overraskende bratt. Nå har ikke jeg trent noe særlig motbakkesykling i år, så teknikken satt ikke uansett. Det var så bratt at jeg i partier hadde problemer med å sitte og trå på 34/27. For det meste skyldtes det manglende trening på det.

Mount Værskei 2013

Foto: Miriann Sæther

 

Vel… Først kom Sigmund Forseth forbi. Etter 10 minutters sykling, så jeg en syklist til komme opp på siden. Oops, det var Einar på sin DBS Professionale fra begynnelsen av 90-tallet! Jeg heiet han videre, og fortsatte som best jeg kunne.

Mount Værskei 2013

Foto: Miriann Sæther

 

Litt partempo

Einar fikk ikke altfor mange meter, og jeg tok han igjen etter ca. 5 minutter. På de siste kilometerne flatet det ut, og vi vekslet litt på å dra. Visst nok var stigningsprosenten 5 på de siste kilometerne.

Mount Værskei 2013

Foto: Miriann Sæther

 

Vi merket regnet og motvinden godt på slutten, så selv om det ble flatere var det nesten like hardt.

En liten langspurt

Jeg har sjelden tapt en spurt i noe som helst i år, så det var ingen bombe at jeg… OK, med en mye bedre sykkel… rykket fra Einar på de siste 500 meterne. Jeg kom inn på 3.-plass på 33:34, og Einar klokket inn 16 sekunder bak på en 4.-plass.

Foto: Miriann Sæther

Foto: Miriann Sæther

Jeg vant uttrekkspremie!

Det er alltid morsomt å komme på pallen! Og når jeg i tillegg fikk en Sport 1 bøff som uttrekkspremie, samt kake og brus på Værskei Kafe etter målgang, så ble dette ganske mye for kr 50 i deltakeravgift!

Sport 1 bøff

Denne bøffen kom til god bruk i den kalde vinden ned igjen!

 

Jeg skal faktisk slutte å betale kr 50 på denne typen konkurranser som arrangeres kun 1 gang per år. Det er for lite – særlig når man er tilreisende og ikke medlem i arrangørklubben, og stikker av med all kaken og uttrekkspremie i tillegg!! 🙂

Takk til arrangøren også for lån av bilder! Jeg kan ikke garantere at det er Miriann Sæther som har tatt ALLE bildene, men nå er da i hvert fall en av fotografene kreditert. 🙂

Fakta om Mount Værskei:

  • Lengde: 9,2 km
  • Gjennomsnittlig stigning: 7,2 %
  • Maksimal stigning: 16 %
  • Antall deltakere: 20

Les mer om Mount Værskei på Facebook.

En tanke om “Mount Værskei 2013 – et morsomt motbakkeritt

  1. Tilbaketråkk: Mount Værskei 2014 | Anders Johansen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *