Forberedelser til Lillehammer-Oslo og litt informasjon om feltsykling

I går var jeg ute med tempodrakta og tempohjelmen for første gang. Begge deler fungerte fint, men neste gang dropper jeg nok visiret. Det ble i overkant varmt inne i hjelmen mot slutten av gårsdagens 4 timers tur med Black Edition i Ottestad sykleklubb.

Formen i bedring

Etter betennelse i høyre legg og generell stivhet i beina de siste ukene, er det godt å kjenne at det er bedring. Dog har jeg fortsatt en del å gå på før jeg er helt bra igjen. Nå er det kun 14 dager til Lillehammer-Oslo, så det begynner å haste.

I går lå jeg store deler av økta i “sekken”, men hang i hvert fall med til Brumunddal på vei inn igjen. Der mistet jeg den siste drikkeflaska og ble lettere dehydrert og overopphetet. Jeg stoppet og tok en gel, før jeg syklet den siste mila hjem i rolig tempo.

Sliten etter 4 timer med Ottestad Black Edition

Hyggelige politibetjenter

Like etter Gjøvik på vei mot Skreiafjella på gårsdagens økt ble det kø bak oss, og vi kjørte av veien for å slippe dem forbi. En politibil svinge også inn i busslomma der vi hadde stoppet. Etter en del kritiske skriverier i aviser om syklister den siste tiden var jeg litt spent på hvordan dette skulle gå:

Les artikkel i Ringsaker’n
Les artikkel i HA-Halden

Men politimennene viste seg å være blide, og ønsket bare å slå av en hyggelig prat.

Det pleier å være lite kødannelse bak oss. Dette skyldes nok ikke bare at vi ligger i 50 km/t på flatmark, men først og fremst at vi trener på morgen eller kveld, og på veier med lite trafikk.

Men i går ønsket vi altså å teste ut traseen for Lillehammer-Oslo nedover til Skreiafjella, og der var det sykt mye trafikk. På vei nordover så vi igjen at det var en lang kø bak oss, og derfor syklet vi til siden enda en gang. Der ble vi stående i hele 5 minutter på en rasteplass, for det var faktisk sammenhengende trafikk på veien!

Hva er reglene for feltsykling?

Det har blitt mer og mer bilkjøring de siste årene, og flere og flere syklister på veiene også. Dermed er det kanskje på tide i denne artikkelen at vi nå “tar en 5-minutter på en rasteplass” og betrakter et for tiden hett tema: feltsykling.

Trygg Trafikk setter egen lovtolkning i revers

Trygg Trafikk har tidligere uttalt følgende om feltsykling:

Det er fremdeles ikke tillatt å sykle som felt på offentlig vei uansett hvor mye vi skulle ønske at det er lov…

Etter at denne tolkningen kom frem i mediene nylig, har de nå endret den. Nå mener Trygg Trafikk følgende:

Når det gjelder sykling i felt og trening på sykkel anbefaler vi at syklister ligger maksimalt to i bredden, og viser hensyn ved å slippe frem trafikken på passende steder

Les mer her.

Da jeg leste deres opprinnelige uttalelser, tenkte jeg at de driver lovtolkning uten kjennskap til hvordan loven håndheves, og uten kjennskap til det de snakker om. Den opprinnelige “tolkningen” deres bidrar til “utrygg trafikk” for syklister, og er i strid med hvordan loven håndheves i Norge. Det kan sies til deres forsvar at loven er for dårlig utformet.

Her er for øvrig forklaringen deres på hvorfor de endret sin tolkning av loven:

Vi ser at regelverket er lite hensiktsmessig både for dem som trener og for dem som kjører bil. Hvis en for eksempel er ute og sykler med en gruppe barn, så må det jo være mulig å sykle som en gruppe, og at hele gruppen anses som et kjøretøy og ikke hver enkelt sykkel. Så det er dette vi kommer til å kommunisere ut nå framover.

Et sykkelfelt som ett kjøretøy

Det som er interessant å merke seg i Trygg Trafikk sine seneste uttalelser, som de altså har plukket opp fra bedrevitende, er at man bør anse en hel sykkelgruppe som ett kjøretøy. Dette er et godt poeng og en veldig god regel å ha. Derfor bør den nok også lovfestes.

Det betyr for eksempel at man ikke braser rett inn i et sykkelfelt som kjører ut i ei rundkjøring. Man bør altså utøve vikeplikt for sykkelfeltet som helhet.

Det er vanlig i rundkjøringer at biler splitter opp et sykkelfelt, fordi de tenker at de siste syklistene har vikeplikt. Det fører til snittkjøring og farlige situasjoner.

To syklister i bredden

For uinvidde lesere må jeg presisere hva to i bredden betyr. Det betyr at det kan se ut som om man sykler 3 eller til og med 4 i bredden. Men hvis man ser mer nøye etter, sykles det på to rekker, og når man skifter over fra den ene til den andre rekka, kommer man altså mellom de to rekkene.

Er det for mange syklister i veibanen?

Her på Hamar er syklister lite til bry for bilister. Mitt inntrykk er at enkelte bilisters irritasjon skyldes at de faktisk ikke er vant til syklister. Det å komme bak syklister er såpass uvanlig at de ikke klarer å takle det de få gangene det skjer.

Det største hinderet for bilister er andre bilister. For min del går det flere år mellom hver gang jeg som bilist kommer bak et sykkelfelt. Jeg opplever heller ikke at andre syklister er til bry her.

Hva kan syklister gjøre?

Syklister kan som nevnt legge treninger til tider og veier med lite trafikk. I tillegg kan de:

  1. Vinke frem trafikk når det er klart
  2. Legge seg på en rekke
  3. Svinge av veien for å slippe frem trafikk
  4. Dele seg opp i mindre felt

Noe syklister som trener ikke bør gjøre er å bruke gang- og sykkelsti, fordi man da blir til fare for gående, seg selv og bilister. Hvis man skal sykle over gangfart, så er det tryggest for alle at det sykles på veien.

Samarbeid mellom syklister og yrkessjåfører

I går ble det arrangert en sykkeldag på Hamar, etter initiativ fra Yrkestrafikkforbundet. Ottestad Sykleklubb, Syklistenes landsforbund, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Norges lastebileierforening og politiet deltok.

Les kort referat på ottestadsk.no.

Les invitasjon i Hamar Arbeiderblad.

Jeg var altså ute og syklet, og gikk derfor glipp av dette arrangementet. Jeg håper at det kommer noe konkret ut av dette samarbeidet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *