Nibberittet 2012: Enda en strålende opplevelse fra sykkelsetet!

Mitt første Nibberitt ble det råeste sykkelrittet jeg har vært med på i år. Serpentinsvingene, snøfonnene, fjelltoppene, fossene, motvinden, regnet og snøværet kan ikke beskrives!

Dette var rett og slett en helt utrolig og uforglemmelig opplevelse. For meg som er vant med å sykle på Hedmarkens småkuperte flater var dette virkelig et friskt pust dypt inn i sykkelsjelen. Her snakker vi om en motbakke som er sammenlignbar med de velkjente Tour de France-stigningene Mont Ventoux, Col du Tourmalet og Alpe d’Hues!

Nibberittet21 er 21 km langt og går fra Geiranger til Dalsnibba på 1500 moh. Her er en video av løypetraseen sett fra Flydalsjuvet og Dalsnibba:

httpvh://www.youtube.com/watch?v=-Kyn6VEMcCc

Dagens mest lettkledde

Jeg stilte til start med vanlig sykkelbukse og en ultratynn Assos superleggera sommervest, som er lagd for sykling i 30-40 grader. Jeg plasserte meg i startfeltet omtrent på grensen mellom 1:00-1:15 og 1:15-1:25.

Da hørte jeg speakeren melde om 4 grader og snøvær på toppen, og jeg skjønte at værmeldingen ikke hadde slått til. Det var liten fare for å bli overopphetet, i hvert fall!

Jeg tok en værprat med en tysker som hadde kommet for å oppleve dette spesielle motbakkerittet. Så gikk starten, og jeg prøvde å holde meg i front hele veien opp forbi Union Hotell og videre oppover mot Knuten.

Inn på grusen

Ved Knuten var det lagt inn en liten grussløyfe på et par hundre meter. Der lå jeg komfortabelt i en gruppe på litt over ti mann som hadde blitt frakjørt av tyskeren og tre mann som jaktet på han.

Det viktigste for meg var å holde meg i ei gruppe, slik at det var større sjanse for å overleve motvinden lenger opp. Uansett var tempoet i denne gruppen akkurat passe opp til Knuten. Derfra gikk det litt for sakte og det var kun jeg og to til som var villige til å ligge i front.

Serpentiner, motvind og regn

På det midtre partiet var de fleste opptatt av å spare krefter til de siste 5 kilometerne opp Nibbevegen med 10% stigning. Et par ganger da jeg gikk frem for å dra på feltet, så fikk jeg noen meters luke. I stedet for å fortsette og virkelig angripe bakken slik man egentlig skal gjøre i et motbakkeritt, valgte jeg å holde meg i gruppen.

Til neste år skal jeg prøve å treffe litt bedre med bekledningen, slik at jeg kan trå til litt mer midtveis – selv om det betyr at jeg må sykle alene.

Mot Djubvasshytta var det kraftig motvind og regn. Feltet hadde noen korte, men mislykkede forsøk på kjedekjøring fordi halve gruppa rett og slett ikke var interessert i å være med å kjøre.

Opp Nibbevegen

Så bar det inn på Nibbevegen – gjennom bommen og videre oppover på asfalt. Jeg merket at jeg var blitt så grundig stiv i beina av fjellværet at det ikke var mye å kjøre med. Jeg reflekterte også over hvor sunt det er å presse seg når man er såpass forfrossen…

Taktikken ble å prøve å ta det litt med ro i begynnelsen av Nibbevegen, for å prøve å få igjen varmen. Jeg kan ikke si at jeg lyktes med å få igjen varmen noe særlig. Jeg har vel aldri vært så stiv i beina noen gang de siste tiåra!

Så bar det inn på det 3 km lange gruspartiet, hvor omtrent 7 stykker fra gruppa mi fikk ei luke på meg og 3-4 andre som ble borte bak meg. Kombinasjonen av grus, stive bein og en litt reservert holdning til å gå helt i kjeller’n gjorde at jeg innfant meg med å holde mitt eget tempo. Det var en del rullegrus, samt våt grus, så jeg spant en del. Det beste var nok å sitte, men med de stive beina klarte jeg ikke å generere noe særlig kraft sittende!

Det var moro å se at det faktisk snødde den siste kilometeren opp til toppen.

Spurtoppgjør?

På toppen av grusveien ble jeg passert av en annen rytter fra Innlandet, og han fikk ca. 15 meter på meg ut på asfalten før den siste motbakken til mål.

Jeg vet ikke akkurat om dette kvalifiserer som et “spurtoppgjør”. Men jeg klarte i hvert fall å ta innersvingen på rytteren, bokstavelig talt. Jeg visste at veien svingte til venstre opp den siste motbakken, så jeg holdt innersvingen. Samtidig ga jeg full gass på de siste meterne opp til toppen av Dalsnibba. Det var nok til å kapre 18.-plassen i rittet.

Jeg kom i mål på tiden 1:17:53, akkurat 11 minutter etter herrevinneren Kjetil Ertsås. Eliterytterne startet for øvrig 3 minutter før hovedfeltet, og det eneste jeg så av dem var damerumpene vi tok igjen oppover i bakken.

Standardkrank og tid til å se på naturen

På nettforum har jeg sett flere diskusjoner rundt valg av girutveksling på Nibberittet, hvor det advares mot bruk av standardkrank på Nibberittet. Jeg kan bekrefte at hvis man sykler på under 1:20, så går det helt greit med standardkrank. Jeg kjørte med 53/39 foran og 12/25 bak, og det fungerte helt perfekt. Ikke på noe tidspunkt hadde jeg behov for lettere gir, men jeg brukte førstegiret en del.

Kompaktkrank er selvsagt mer optimalt, fordi det er mindre forskjell på hvert gir. Da blir det lettere å finne det rette giret.

En annen ting jeg selv lurte på før rittet er i hvilken grad man får tid til å nyte naturen på et slikt ritt. Min opplevelse var at den rammen som naturen setter for rittet løfter opplevelsen flere hakk, selv om man har hovedfokus på rittet og veien. I de lettere partiene da tempoet ikke var så høyt tok jeg meg tid til å skue utover dalen og ta inn naturopplevelsen. I motbakker sykler man jo ganske sakte, og da er det lettere å følge med på naturen.

I’ll be back…

Jeg skal definitivt delta på Nibberittet til neste år. Da skal jeg prøve å stille litt bedre forberedt. Før årets ritt hadde jeg kun hatt to treningsøkter og en konkurranse som kvalifiserer som motbakkesykling.

Jeg tror kanskje videoen og bildene formidler best hvorfor Nibberittet var så utrolig morsomt. Se bilder nedenfor!

Se resultatliste for Nibberittet og Nibbeløpet her
Se flere bilder fra Sunnmøringen her

Se bilde av Einar her

Nibberittet21 2012:

  • Herrevinner: Kjetil Ertsås (TVK), 1:06:53.
  • Damevinner: Hanne Trønnes (Ottadalen SK), 1:19:17.
  • 304 fullførende herreryttere
  • 47 fullførende dameryttere
  • Friskt snøvær på Dalsnibba

Bilder

På vei til Geiranger:

Rasteplass på Strynefjellet

Rasteplass på Strynefjellet med Oppljosegga i bakgrunnen

Rasteplass på Strynefjellet

Einar var også med - han løp Nibbeløpet21

Utsikt over Geiranger fra Flydalsjuvet

Utsikt over Geiranger fra Flydalsjuvet

Bilder av løypa for Nibberittet og Nibbeløpet:

Utsikt fra Dalsnibba

Utsikt fra Dalsnibba utover løypetraseen for Nibberittet21

Utsikt over Geiranger fra Dalsnibba

Der er Geiranger!

 

Nibbevegen

Slike brøytekanter har de ikke i Tour de France...

 

Serpentinsvinger fra Geiranger til Dalsnibba

Nibberittet21 har 35 serpentinsvinger.

 Etter rittet:

Anders med medalje

Her står jeg på balkongen på hotellet etter rittet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *