Oljeberget 17: Mishandling av ansatte hos Pasientreiser (PR4)

PASIENTREISERS JULEKALENDER – DAG 4

La meg fortelle en liten historie fra Pasientreiser på Moelv. Jeg satt og behandlet en sak hvor en pasient hadde vært på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), avdeling for kompleks epilepsi.

Det fremgikk ganske klart i saken at pasienten hadde behov for ledsager på medisinsk grunnlag. Men det var dessverre ikke dokumentert at det var et slikt behov.

Og slik er det når man saksbehandler, at man kommer opp i situasjoner hvor man innser at her er det behov for ledsager på medisinsk grunnlag, men så er det ikke dokumentert!

Det kan være eldre personer som har vært til øyeoperasjon på sykehuset eller som i dette tilfellet en pasient som har vært på avdeling for kompleks epilepsi.

Jeg husker ikke konkret hva som stod i saken ellers. Men det fremstod som veldig klart at pasienten hadde behov for ledsager. Imidlertid kan ikke jeg da som saksbehandler bruke skjønn!

For det må være dokumentert!

Men siden det var såpass klart i denne saken, så spurte jeg en av lederne hos Pasientreiser. Jeg fikk da beskjed om å avslå ledsagerkravet, med følgende begrunnelse:

Det er ikke sikkert at pasienten klager på vedtaket!

Og det var jo ganske ironisk. For jeg tror kanskje at pasienten uansett ikke var i stand til å forstå vedtaket i det hele tatt!

Vi snakker da på sett og vis om å utnytte det at en pasient er hjerneskadet til å frata vedkommende rettigheter!

Nå var ikke tanken til lederen at vedkommende var hjerneskadet. Men tanken var at det ikke var sikkert at pasienten klagde, hvis man avslo ledsagerkravet.

Dette sier noe om hvordan man tenker hos Pasientreiser. Utgangspunktet er at man skal avslå.

Hva ble enden på visa?

Jo, enden på visa ble at jeg stikk i strid med ordre ringte sykehuset og forhørte meg om hvorvidt pasienten hadde hatt et ledsagerbehov. Svaret fra sykehuset var ganske klart. For da jeg dobbeltsjekket ved å spørre om det altså var slik at pasienten ikke kunne ta buss på egenhånd, så fikk jeg til svar at pasienten ikke var i stand til å finne en buss eller noe som helst annet på egen hånd!

Dermed innvilget jeg ledsager i denne saken, hvor det var åpenbart at pasienten hadde et ledsagerbehov, og hvor jeg ringte sykehuset for å få bekreftet dette.

Hva gjorde jeg feil?

Det jeg gjorde feil i dette tilfellet er at jeg brukte tid på å ringe sykehuset. For det skal vi ikke gjøre. Er ikke den vedlagte dokumentasjonen i en sak god nok, så skal vi avslå.

Og det jeg holder på med nå, er å beskrive de holdningene man har til pasienter hos Pasientreiser.

Hvordan oppleves det for pasienter å bli behandlet som noe annet enn folk, slik som man blir behandlet av et byråkrati som Pasientreiser?

Og hvordan oppleves det å bli behandlet slik av en rekke ulike byråkratier? Og hvordan oppleves det å bli behandlet slik år etter år etter år? Ja, samtidig som man sliter med sykdom!

Pasientreiser bidrar virkelig til at de som sliter med sykdom, sliter i motbakke!

En annen ting man ikke skal gjøre

En annen ting man ikke skal gjøre er å informere pasienten om hvilke rettigheter han eller hun har.

Det hender seg for eksempel at pasienter glemmer å søke om ting de har krav på, i henhold til dokumentasjonen. Det kan da være fristende å minne pasienten på å søke om det som hun eller han har krav på.

Hva er ellers vitsen med å søke, samt å dokumentere, ikke sant?

Men vi skal jo ikke hjelpe pasienten, eller utføre noen form for veilednings- eller informasjonsplikt i henhold til Forvaltningsloven. For det har vi liksom ikke tid til!

Ja, og hvis du leser Forvaltningsloven, så står det jo der i paragraf 11 at å utføre veiledningsplikten, det har vi uansett ikke tid til! 🙂

Det kan være veldig fristende noen ganger da, men vi har ikke tid.

Og noe av poenget er da at det danner seg en egen kultur i en slik organisasjon som Pasientreiser. En kultur hvor man bruker ulike unnskyldninger for å behandle folk som noe annet enn folk.

Som saksbehandler sitter man for eksempel og kaller folk for løgnere hele dagen! Er ikke det dårlig folkeskikk, når man kaller folk for løgnere helt uten videre?

Veldig fort blir pasienten på nivå med et dyr som kommer inn på slakteriet. Og man har drevet og slaktet så lenge at ingen tenker over at det kan være andre måter å behandle folk på!

Man har det uansett så travelt, ikke sant?

Og man får da en kultur hvor man har null respekt for folk! Og det å sitte der og oppføre seg som et rasshøl, slik man gjør når man er saksbehandler hos Pasientreiser, det kan være ganske krenkende!

I disse tider er det jo på moten å skrike ganske høyt hvis man på noen som helst måte blir krenket!

Så jeg vil si at jeg ble krenket da jeg jobbet som saksbehandler hos Pasientreiser. Stemmer det! Det var ikke bare pasientene som ble krenket! Jeg ble også det!

Dette handler ikke bare om pasientene!

Det er lett å tro at et slikt umenneskelig byråkrati kun rammer brukerne, i dette tilfellet pasienter. Men man skal også huske på at folk blir presset til å jobbe i slike byråkratier. For man har jo Nav på nakken. Man har et annet byråkrati på nakken!

🙂

Disse byråkratiene rir oss ganske hardt, vil jeg si!

🙂

Uansett. Jeg har lært litt fra Pasientreiser om hvordan man behandler folk, og ønsker nå å gi tilbake litt med samme mynt!

Jeg kommer ikke akkurat til å vise noen respekt for de lederne som jobber på Pasientreiser, som er komplette rasshøl!

Er jeg et rasshøl?

Som du sikkert skjønner, så står jeg for en litt mer skjønnsbasert linje, en litt mer menneskelig linje. Og jeg er da et eksempel på at man ikke trenger å være et komplett rasshøl, for å jobbe i en virksomhet som Pasientreiser.

Når jeg blir testet, så viser jeg at jeg har menneskelige sider. Okay?

Mens når lederne hos Pasientreiser blir testet, så viser de at de mangler menneskelige trekk!

Det handler veldig mye om rasshøl…

Når man jobber som saksbehandler på Pasientreiser, så handler det plutselig veldig mye om rasshøl. For man tvinges til å oppføre seg som et rasshøl, når man saksbehandler. Man viser altså ingen nåde! Det hjelper ikke om pasienten er 95 år gammel, har en kompleks form for epilepsi eller har omtrent alle kjente sykdommer!

Enkelte har faktisk omtrent alle kjente sykdommer, så er det sagt!

Men det hjelper ikke. For jobben som saksbehandler er å være et rasshøl!

Det er da du er et rasshøl, når du ikke viser skjønn i det hele tatt, ikke sant? Og det er jobben.

Jeg sier bare at jobben er å være et rasshøl. Og lederne på Pasientreiser er rasshøl. Og som saksbehandler kjenner man etter hvert på at de politikerne som er ansvarlige for hele herligheten… ja… de er rasshøl de også!

Man får på sett og vis en doktorgrad i rasshølisme, hvis det er noe som heter det! 🙂

Hvordan være et rasshøl?

La meg nå fortelle deg hvordan man kan være et rasshøl. Sitt på lang avstand og fatt avgjørelser om pasienter som du ikke har kjennskap til!

Da er du et rasshøl!

Det er helt sant! Som saksbehandler hos Pasientreiser så er man ikke bare et rasshøl. Hos Pasientreiser har man nemlig klart å sette rasshølisme i system. Som saksbehandler hos Pasientreiser er man faktisk en helt sinnssyk fjott som sitter på lang avstand, på tilnærmet endeløs avstand, og fatter avgjørelser om folk som man har null kjennskap til!

Hvordan i huleste skal man klare å fatte riktig avgjørelse, når man ikke kjenner personen? Når man ikke ser personen en gang!

Som saksbehandler sitter man vitterlig i blinde og fatter avgjørelser om folk! Og jeg forstår ikke den dag i dag hvorfor man skal sitte på så lang avstand fra pasienten, og fatte avgjørelser i blinde!

De fleste av vurderingene som saksbehandlere foretar, det er vurderinger som fastlegen til pasienten kan gjøre en gang i året eller sjeldnere.

Vi sitter altså på avstand og driver med synsing, og gjør det mye oftere enn det som er nødvendig. Hver gang pasienten søker, så sitter vi der og stirrer ut i lufta og gjetter oss til om pasienten har et medisinsk behov for ditt eller datt.

Vi må finsikte dokumentasjonen og tyde håndskrift og hele pakka! Kanskje klarer vi å finne den dokumentasjonen som kreves, kanskje ikke! Kanskje er dokumentasjonen utformet på feil måte!

Stopp en halv!

Hva er dette med at dokumentasjonen er utformet på feil måte? Du, leger har alltid bare skrevet «Egen bil» eller «Bil med ledsager» oppå et stempel. Hvis du forstår?

Men med lovendringen den 1. oktober 2016 fulgte det nye krav til dokumentasjonen. Nå må det stå helt klart at pasienten på medisinsk eller helsemessig grunnlag trenger… ja… bil eller ledsager, eller begge deler. Okay?

Ordet «medisinsk» eller «helsemessig» må være med. Okay?

Hvis en 100-åring har vært til øyeoperasjon på sykehuset og overlegen har skrevet «bil med ledsager», så blir det blankt avslag!

For det står ingenting om hvorfor 100-åringen brukte bil! Det kan ha vært på grunn av at vedkommende ikke orket å bruke sykkel!

Beklager. Jeg mistet fatningen akkurat nå. Ble litt nysgjerrig på hvorfor en 100-åring på liv og død må bruke bil. Det må da gå an å ta bussen?

Uansett. Dette er slike ting som saksbehandlere sitter og lurer på, på meget lang avstand fra pasienten. Og poenget er da at det er behandleren og fastlegen som er i stand til å gjøre disse vurderingene. Så hvorfor blander man i det hele tatt inn en saksbehandler?

Men faen! Det fremgår jo i dokumentasjonen at overlegen har tatt en vurdering der i forhold til bil og ledsager, men kanskje formulert seg på gamlemåten!

Tenk om legen hadde huket av et eller annet på en computer, i stedet for å skrive for hånd på et papir!

HVA SKAL MAN MED SAKSBEHANDLERE, KOMPLETTE RASSHØL SOM SITTER OG KALLER FOLK FOR LØGNERE I HYTT OG PINE OG IKKE ANER HVA SAKEN GJELDER ELLER HVEM SAKEN GJELDER?

Ja, men legen har jo gjort alle vurderingene! Hva faen skal man med saksbehandler?

Her har du svaret!

Man trenger saksbehandlere for å hate folk og til å redusere folk til noe annet enn folk og til å behandle folk som dritt!

Det sitter noen onde og maktsyke sadister fra helvete på stortinget, som har et sykelig og umenneskelig behov for å krenke og ødelegge folk sin verdighet!

Jeg ble voldtatt i rumpa!

Som saksbehandler på Pasientreiser så ble jeg voldtatt i rumpa av stortingsprestene. For jeg ble tvunget til å behandle folk som dritt, ved å sitte der å synse og tvile i blinde!

Det er det samme som å bli voldtatt i rumpa selv! 🙂

Ja, men faen! Komplette rasshøl sitter på stortinget og pønsker ut måter å krenke flest mulig personer på! Jippi! Byråkratier er løsningen, for da krenker man både de som jobber der og ofrene, altså brukerne og pasientene!

Jeg jobba som robot, jeg! Og det er klart at etter noen år med å jobbe som robot, så har man fått dosa si. Og strengt tatt, så føler jeg et behov for å slippe meg litt løs her, jeg da!

Så derfor kommer jeg til å fittekjøre både stortingsprestene og Pasientreiser ganske grundig! 🙂

Jeg er offeret!

Det jeg sier er bare at jeg er offeret! Og det sier jeg, vel vitende om at en virksomhet som Pasientreiser ønsker å innta offerrollen, i slike situasjoner som dette.

Ellers takk, men jeg er selv offeret! Og lederne hos Pasientreiser er komplette rasshøl!

Vi tar en titt på krenkelse…

I starten av dette innlegget snakket jeg på en pasient som var «hjerneskadet». Det var meg som kunstner, som tok opp temaet KRENKELSE.

Forstår du? Jeg tar opp temaer på den måten.

I dette tilfellet, så ønsket jeg at du skulle reagere på at jeg krenket de som har hjerneskader. Og hvorfor ønsket jeg at du skulle reagere på det?

Jo. Jeg ønsket bare å høre det, at man som kunstner og samfunnskritiker må trå svært varsomt. Men hvis man styrer landet, så kan man fint krenke og torturere alle pasienter til døde… hvis du forstår?

Og man behøver ikke akkurat å be om unnskyldning da, hvis man altså er ansvarlig for Pasientreiser!

Det eneste man trenger å gjøre er å stille til gjenvalg, så vil folk stemme på en uten noen betenkeligheter, for man er jo tross alt en politiker, og da er jo jobben nettopp å være et komplett rasshøl!

Man forskjellsbehandler kunstnere og politikere…

Jeg kjenner litt på at politikere har lov til å begå massemord og krenke hele befolkningen, og undergrave demokratiets hovedverdier, mens kunstnere ikke har lov til å gjøre en dritt!

Det er vel derfor kunstnere ikke har lov til å bruke tekst, men kun må drive med alt mulig rart, som ikke er tydelig i det hele tatt. Og det er vel derfor kunst ikke blir tolket, heller!

Kunstnere, de har ikke lov til å gjøre en dritt!

Selv maler jeg symboler i ansiktet til folk ved å skrive tekster som denne. Men det er jo ikke lov!

For folk vil da si at dette ikke er kunst. Dermed sier de at jeg ikke har lov til å gjøre dette, som kunstner!

Så poenget er da at kunstnere, de har ikke lov til å gjøre noen verdens ting! Mens politikere, de forventes det at er massemordere og løgnere fra horefittehelvete!

Jobben til politikere er å lyve og bedra, å krenke og begå massemord!

Jobben til kunstnere er å unngå å gjøre noe som helst, slik at politikere kan holde på akkurat slik de vil!

Litt snodig…

Jeg driver og filosoferer litt over hvor snodig det er at alt i samfunnet ser ut til å være designet for at politikere skal få mest mulig makt!

Politikerne får lov til å vedta lover også, bare for å ta enda en ting som helliggjør politikerne og gir makt til politikerne. Hvorfor handler det bare om loven, i en norsk rettssak? Jo, fordi rettssaken kun handler om å helliggjøre de som har laget loven!

Derfor. Derfor er det aldri noen spørsmål om hva du faktisk har fortjent, i en rettssak. Det er bare et spørsmål om hvorvidt du har brutt loven. Og det hele blir da en helliggjøring av loven, noe som er en helliggjøring av de som har lagd loven.

Så her ser du at hele rettssystemet er totalt ødelagt, for det handler ikke om rettferdighet i det hele tatt! Rettssystemet er intet mindre enn en helliggjøring av de partiprestene som har utformet loven!

Alle andre skal krenkes, sykeliggjøres, kriminaliseres og reduseres til en bæsj og en lort. Mens politikerne selv, de krever respekt!

Hva skjer hos Pasientreiser? Jo, politikerne respekteres som bare faen, for loven respekteres litt for mye!

I dette landet er loven hellig. Og det er en helliggjøring av de partiprestene som har lagd lovene, og som sitter og finpusser på lovene!

Og akkurat det momentet der, det er demokratistridig. For de folkevalgte skal ikke være så hellige, i et demokrati. For da blir folk faktisk ukritiske til dem, så ukritiske at de ikke vet hva de stemmer på lenger!

Og dit har vi kommet i dag. Folk later som om de er kritiske til politikere, men folk innser ikke at politikerne faktisk er Satan, og har sammensverget seg mot demokratiet og dets hovedverdier!

Er loven hellig?

I tilfelle noen er i tvil, så kan jeg besvare dette spørsmålet. For jeg har jobbet som saksbehandler hos Pasientreiser, så jeg vet at i dette landet er loven helligere enn alt annet!

Og det er nettopp demokratistridig, fordi det er de folkevalgte som lager loven!

Mitt forslag

Når driver jeg og avsporer, som en latterliggjøring av hvordan dette samfunnet har avsporet fra noe så grunnleggende som å vise litt folkeskikk, å respektere folk en liten smule, bitte litte grann!

Mitt forslag er at man slutter med å ha hellige lover, samt at man fratar de folkevalgte jobben med å vedta lover.

Lovgivning er altfor viktig til å bli overlatt til politikere! 🙂

Akkurat hvem som bør vedta lover i et demokrati, det kan jeg komme tilbake til. I mellomtiden kan stortingsprestene slutte med å vedta lover.

Okay?

Det de holder på med er altså demokratistridig. Å i det hele tatt ha hellige lover i et demokrati er demokratistridig, for de hellige lovene tilsidesetter jo sannheten og rettferdigheten, for ikke å si individets verdighet. Altså demokratiets tre hovedverdier.

Det er vanskelig å se for seg noe som er mer demokratistridig enn hellige lover!

Det er som jeg sier. Plutselig er rettferdighet et ikke-tema. Og plutselig er ikke folk verdt en jævla dritt! Og sannheten lider samme skjebne!

Og dette sitter man og kjenner på som saksbehandler hos Pasientreiser. Rettferdighet? Det er et ikke-tema! Og pasientene er ikke verdt en jævla dritt! Og sannheten – den er irrelevant!

Bare for å ta et eksempel, så har sannheten å gjøre med sannsynligheter. Hvis det er veldig sannsynlig at noe er sant, så sier man at det er sant. Men som saksbehandler, så nekter man inn i det uendelige, for man krever uansett en bestemt form for dokumentasjon.

Og en slik arroganse for folk, sannheten og rettferdighet, det får man kun i et samfunn som har hellige lover!

Den gode nyheten er at vi ikke behøver å flytte til Iran! For vi har faktisk hellige lover her i Norge, lover som er så hellige at hovedverdiene i et demokrati blir nøytralisert, eliminert, drept!

Takk for i kveld!

Akkurat dette innlegget slet jeg litt med, altså. Jeg må innrømme det. Disse fire første innleggene har jeg skrevet på én dag. Det tar på. Sitter liksom og stirrer på skjermen til jeg begynner å se uklart, hvis du forstår?

Tror jeg går og legger meg nå, i et samfunn som har null respekt for demokratiets hovedverdier, fordi man har hellige prester som lovgivere!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *